The Beatles nådde min generasjon, men planla Gud det? "Besta" var ikke med på notene

 

En språkmektig journalist fra Nordland fylke lærte meg å spille gitar da jeg var ti år gammel. Før det var det mine to eldre søstre som hadde gitar som hadde lært meg noen grep, men han var suverent flink til å lære meg mye bare i løpet av et par dager mens han fridde til min søster, mer eller mindre, men fikk avslag. Hun var uansett ung, og det kan være vanskelig å bestemme seg for slike alvorlige ting så tidlig i livet, selv om det ikke var noe problem for meg seks år senere, men jeg ble ikke gift da... (Jeg burde ha hørt på hva mine foreldre lærte meg, selv om jeg hadde flyttet "for meg selv" til Oslo ett år for å jobbe, blant annet som bud i Dagbladet. Mens jeg var der ble jeg syk med godartet syste i lungen som kunne ha utviklet seg til kreft, og måtte bruke tre måneder av sommeren på å operere vekk 2/3 av lungen og "komme meg" før jeg på mine foreldres oppfordring reiste opp for å ta 3-årig videregående skole. Der innhentet Jesus og en frimenighet meg, og det gikk litt ut over karakteren da foten min vokste ut og bekkenet ble beint under forbønn, særlig mattekarakteren. Hva skal man med agebra i en sådan stund? Hvis jeg hadde vært så smart å høre på mine foreldre og følge deres gode forbilde på "skoleområdet", ville jeg ha sittet igjen med bedre karakterer i dag. Men jeg leste og lærte mye om "religion", kristendom og tro på fritiden.)

Journalisten lærte meg valsetakt, to fjerdedels og hva det nå enn heter alt. Tre forskjellige fingerspill lærte han meg, og den siste var faktisk veldig vanskelig. Etterpå sendte han en kassett hvor han hadde spilt inn de sangene han hadde lært meg: "Fare thee well to you my own true love..." - The Leaving of Liverpool - og "There's a ship lies rigged and ready in the Harbor, tomorrow for old England she sails...", og noen norske sanger. To år senere begynte jeg på orgelkurs, og etter fire "semestre" kunne jeg noter, akkorder med bassgang som hørte til på pedalenel.

Midt imellom disse to opplevelsene ble jeg tante til en nydelig liten "plugg", og var veldig stolt over å holde ham i armene mine og trille tur med ham. Selv om han gulpet var han søt. Min søster og hennes kjæreste hadde gamle Beatles-plater i hyllene, og jeg husker jeg så "Stg Pepper" -albumet der. Jeg ble forelsket i The Beatles, og begynte å synge og spille på "Norwenglish" mens jeg øvde på grepene som stod over teksten. Jeg skjønte aldri helt hva "Lucy in the sky With Diamonds" stod for, men "erre så nøye, 'a?" Dame (The Grey Lady) eller Satan? (Digital statsdiagnostisering?) Pip-pip, tvitre-kvitre, "I saw a lot of love in that room." Mainstream-media har alltid elsket og støttet Trump, helt siden 1999 da han var blakk og fikk full støtte fra... Gordon Duff forteller fra hvem.

Da jeg et par år senere stolt kom til min oldemor som var født i 1888 og bodde i nabohuset for å spille mitt nye "reportoar" for henne hadde hun besøk av noen fjerne slektninger fra Sørlandet, og til min overraskelse likte de ikke det noe særlig. Det vil si sangene jeg spilte. Inntil da hadde jeg sunget tensing-gospelsanger for min oldemor, og det syntes de jeg burde fortsette med, for disse sangene jeg hadde spilt for dem var "av Djevelen". Min oldemor sa ikke noe. Jeg sa heller ikke så mye da til mitt forsvar, men følte meg lettere flau og forknytt over reaksjonen. Det er mye for en 12-13 -åring å ta stilling til, så man bøyer seg litt for "overmakten" der og da. Jeg var aldri veldig kranglete av meg i oppveksten, men fortsatte å spille disse sangene hjemme, hvor min mor lærte meg kristne barnesanger og min far tok seg av folkesang-biten og ofte ba Fader Vår med mine hender i sine, da han knelte ved sengen min om kvelden. på nynorsk, og t.o.m. "Billy Jean" av Michael Jackson og mye annen "verdslig" musikk (innenfor rimelighetens grenser) uten protester fra mine foreldre, når jeg ikke spilte religiøse sanger (frivillig) og sang i gospelkor. Jeg er litt "altetende".

Min bror vant en tur til USAs Silicon Valley sammen med en annen student som var en jente fra et annet sted i Norge, som de to beste ingeniørstudentene det året, og da han kom hjem skulle han besøke min oldemor som hadde havnet på sykehus da hun føk opp av sengen for å klaske til en makkflue som egentlig var gressklipperen til en nabo, og med bare gangsyn og med en 98 år gammel dames lårmuskler mistet hun balansen og havnet på sykehus i nærheten av flyplassen. Jeg hadde sendt ham en kassett til USA hvor jeg hadde spilt inn The Beatles for ham, som han sa han likte å lytte til og skrøt av meg, og denne kassetten spilte han for vår oldemor i cafeen på sykehuset, ved å putte hodetelefonene til "Walkmanen" på henne. Hun lyttet, men sa etter et minutt: "Æ lika ikkje den musikken..." Hun var verdens snilleste oldemor og høyt elsket av alle, svært sjenerøs og i tillegg en veldig artig dame som fikk alle til å le, men akkurat der var jeg kanskje litt skuffet. Hun kunne ikke engelsk, kom fra et annet århundre og likte best salmesang, så jeg unnskyldte henne. Min bror smilte og kom med noen trøstende ord, og fleipet litt. 

The Beatles nådde altså også min generasjon, men jeg er ikke en "Baby boomer"? Jeg vet ikke hva jeg er etter amerikansk tidsregning, men både salmesang og The Beatles m.m. kan være "helt ålriet". Alt til sin tid.

"Besta" døde i 1992, hundre og fire år gammel.

 

(Bloggeier har opphavsrett på historie, ikke musikkvideo)

http://www.billyjoel.com/news/tune-into-billy-joel-on-siriusxms-the-beatles-channel-july-21/

 

 

That's The Way God Planned It - Billy Preston - 1973 

Kjære guttebass, livet blir ikke alltid slik man tror. Jeg var tynn i 24 år, og folk spurte min mor da jeg var lita: "Får hun ikke mat?" Først da jeg fikk mitt første barn var jeg i stand til å legge på meg noen gram (kilo) over 50 kg i raskt tempo, før det var det umulig. Nå kommer jeg kanskje i kategorien "tjukkeberta". Jeg vet hva det er å bli fremstilt i dårlig lys, har egentlig aldri blitt noe annet. Man får lære seg å overlate dommen til Gud, ikke sant Donald Trump, slik de gjorde i det kjærlighetsfylte rommet?



"Ronja Røvardatter -hår" (ugreddI



Å, nei... Nobody's pørfekt, bortsett fra Jesus, da.



Bloggeier har opphavsrett på fotografier.

 



Willie Neal Johnson & The Gospel Keynotes

"That's my son" (Jesus)

"Medley" - Willie Neal Johnson & The Gospel Keynotes

"Pippene" (fuglene på norsk) uten Gladys

 

The Pips (without Gladys Knight) 

Joshua Ledet - "A Change Is Gonna Come" -

Den kjære Steve Hartman har vært på veien igjen:

http://www.cbsnews.com/news/a-fill-in-father-figure-for-yard-work-shows-the-real-meaning-of-supporting-the-troops/

Kanskje noe å tenke på for også Trump? Alle disse barna av de militære, og de som selv drar ut, fortjener de ikke bedre enn den politikken som føres?

Infested! | Veterans Today

 
Infested! By Preston James, Ph.D on January 31, 2016. There is something terribly wrong with ... America's government in DC is infested with traitorous vermin.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits