"Overdott -connecting" - Vaginal oral intelligenskommunikasjon

 

Personlig hilsen fra meg til Gordon Duff... Om navlebeskuelse og video om Israels atomvåpenprogram som sjokkerer

(Nyheter nederst)

 

Hei! Hi... Hai...

 

 

Jeg har dårlig tid og får ikke rettet skrivefeil, men forhåpentligvis unnskylder du meg, Gordon. Det er ikke alltid lett å være søt i munnen som jordbær, eller diplomatisk, men med litt øvelse lærer jeg det kanskje en gang. Min mor kalte meg "diplomaten" fordi jeg prøvde så hardt å være høflig at sannheten om hva jeg egentlig mente kom fram (ved middagsbordet), så hun begynte å le. Min mors "diplomat"-tittel foran mitt navn var ironisk/komisk ment.

 

Jeg er veldig takknemlig over å ha fått tilgang - og det helt gratis - til alle deres artikler de siste par år eller mer, for jeg husker ikke når jeg første gang jeg begynte å lese "hos" dere. Jo, mens jeg satt på min manns kontor og jobbet i 2011-2012 sendte jeg en link til Dagen hvor jeg ba en journalist lese en artikkel av Kevin Barrett, angående amerikanske veteraner kontra sionister i Midtøsten (selv om denne er fra 2014), hvilken tragedie det har ført til; store tap av menneskeliv. Veteranene; de amerikanske soldatene, har ofret livene sine og/eller blitt invalide for å kjempe kriger ikke for USA, men for "sionister". Gudvangen, heter han. Nok om det.

 

Man skal jo helst ikke begynne alle setninger med "jeg", så hvor skal jeg begynne? "Från början, kanske." - Jeg vokste opp i "Statskirken" (i Nord-Norge), som også kalles "Den Lutherske Kirke" i USA. Nå er ikke Statskirken "statlig" lenger, men delt opp i to. Norsk Folkekirke og Åpen Kirke eller kanskje heter det Den norske kirke og Åpen Folkekirke, er ikke helt sikker siden jeg ikke har vært medlem noe sted siden 2004 og interesserer meg null for å bli det. Sistnevnte er til for at homofile skal få føle at Gud velsigner også deres ekteskap. Etter hva jeg har forstått, er det for å tilfredsstille den gruppen du/De tilhører. Vi er ikke så formelle her i landet, for alle journalister med "vett i skallen" kaller alt som har med Gud og Bibelen å gjøre for "gud" (eller "g-d", som du/De skriver) eller med liten "b" når det er snakk om boken hvor Jesus er omtalt i siste halvdel, mens muslimenes hellige bok bruker de alltid stor bokstav på, "Koranen", bare for å vise den som æres bør ære. At Det gamle testamente og Koranen har mye til felles, tenker de ikke over. Bibelen er så betent, mer betent enn Koranen, at de har ikke engang tid til å være formelle, høflige og vise alle respekt. Kristne fortjener det ikke, men jøder bør man ikke røre ved (frykt for beskyldninger om antisemittisme). Vi kristne er vant til det, ikke minst i Midtøsten og Afrika, men også muslimer lider, og under hvem det vet jo du. Takk for oppklaringen. Hva skulle jeg ha gjort uten deg og så mange av de andre, om ikke alle, skribentene hos Veterans Today? Hva skal jeg med norsk skole og "tittel" foran mitt navn, når jeg helt enkelt bare kan tilegne meg kunnskap hos dere, helt "tittelløs" (og nesten tit-løs), og være lykkelig som liten? "Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten", er en strofe i en norsk sang som man ikke kommer seg langt med hvis man vil ha jobb i dette samfunnet, og bruker den som moralsk rettesnor.

 

Min far tok oss med i kirken hele min oppvekst, så å si hver eneste søndag, hvis det ikke stormet for fælt. Da satt vi alle samlet i stua ved oljekaminen og hørte på NRKs radiogudstjeneste i stedet. Knirk i gyngestolen. Det var mye mer gøy "live", for da kunne jeg sitte ved siden av mamma og få Kamferdrops eller "Kongen av Danmark" -drops (for å roe ned lopper i blodet), og gå opp på galleriet og se på gamle malerier av prester og biskoper med skjegg, fire hundre år tilbake i tid. Det var ingen damer på veggen, men nok av dem nede i kirkerommet, og så satt jo Jomfru Maria på veggen med Jesusbarnet på fanget, så det var ingen grunn til å klage.

 

På skolen var vår frøken; lærerinne, rektor og prestedatter fra Vestlandet, og jeg syntes kristendomstimene var spennende, eller i det minste interssante. Hjemme sang min mor koselige kristne og ikke-kristne barnesanger med meg, og min far litt mer avanserte gammelsnorske, islandske, norrøne sanger, for å si det sånn, med meg på fanget. Det humpet fælt mens jeg satt på kneet hans, og klirret i tøflene (metallspennene) i takt med "Å, vilje de høre songen mi og vilje de ordi tru, om han Olav Tryggvason skal songen her seg... (gnu)."

 

Jeg leste helt frivillig i en stor flott, illustrert barnebibel og andre kristne barnebøker, for jeg kunne alfabetet før jeg begynte i første, siden mine foreldre er lærere. Men det gikk jo selvsagt også mye i Donald Duck og alt annet som mine ikke-kristne venner også leste, for jeg fikk et barneblad/tegneserier hver i uke i butikken, og var medlem i bokklubber med både bokmål og nynorsk som "målføre", og det var ikke-kristne bøker, mens jeg mottok barnemisjonsblader (om barn i Afrika og på Sri Lanka og andre steder) i posten, så mine foreldre var ikke ekstreme på noen måter, slik jeg får inntrykk av at alle kristne du har møtt i USA er, men heller vidsynte og tolerante. Faktisk var alle de kristne jeg møtte i barndommen helt normale, selv om noen få kunne være litt vel religiøse til tider. De var snille og velmenende, og ikke "Israelsfantaster" (som du kanskje tror). De lærte oss ikke politikk. I kirken var ikke prestens poeng landet Israel eller jødene, men selve "moralen" i de nytestamentlige fortellingene (eller de gammeltestamentlige); hva man kunne lære av disse liknelsene om Jesus for å leve rett og være gode medmennesker for andre. Det samme kan jeg si om barne- og ungdomsarbeideren i kirken, som holdt andakter før de ukentlige korøvelsene. Ingen politikk der i gården, bare "Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord, både rødt, hvit, gul og svart, alle sammen har han sagt, Jesus elsker alle barna på vår jord", og jeg følte meg elsket i kirkerommet og hjemme, selv om det var mye mobbing på skolen.

 

Aldri hørte eller leste jeg noe hverken på barne- eller ungdomsskolen, heller ikke på videregående, om at "jorda bare er 4.000 år". Nøyaktig hvor gammel man fikk høre at jorda var husker jeg ikke, for på den tiden hadde man andre fakta og arkeologiske beviser å forholde seg til, men vi fikk høre at den var kjempegammel. For en unge er "millioner" eller "milliarder" av år ett fett, for det er vanskelig å telle så langt, og enda verre å skrive tallene ned på papir med sifre. Men vi fikk med oss poenget: Jorda er kjempegammel.

 

Først da jeg ble helbredet i kroppen under forbønn av en "trosjente" i en frimenighet (jeg var jo en "trosjente" selv, men frimenighetene mener at de har tatt patent på å være troende, så "lutheranere" kommer til kort i deres øyne. Hun er forresten ikke kristen lenger, og utdannet antropolog, mens jeg er "ingenting" i tittel, bare "troende", men ikke til alt), så gikk jeg ut av statskirken som 17-åring og ble med i hennes menighet, hvor vi hadde en mannlig sykepleier som pastor, og jeg tror pastorfruen var det samme, men det var ikke han som "leget" kroppen min. Han lærte meg derimot mye interessant fra Bibelen, og var veldig grundig og en vennlig sjel.

 

Først da og særlig da jeg 2 år senere dro til Sverige og kom i "skikkelige" troskretser, blant de som kaller seg tilhengere av "Guds generaler" (amerikanske og skandinaviske pinsehøvdinger), Arken, Livets Ord (Oslo Kristne Senter i Norge), ble jeg presentert for amerikanske predikanter med fruer som var svært godt sminket, noen herremenn brukte parykk, men ikke Lester Sumrall, og noen av de jeg hørte på er svært kjente TV-personligheter, fikk jeg møte den kristenkulturen du har så i vranghalsen. Heller ikke da fikk jeg høre noe om at jorda bare var 4.000 år gammel. Hva de underviste på hjemmebane i USA, aner jeg ikke.

 

Først da jeg kom hjem og fikk barn, og brevvekslet med en fjern ikke-kristen amerikansk slektning av meg som jeg møtte sommeren 1990 i San Fransisco, hvor vi var på en "USA & Africa Park", hvor vi så en dame som red på delfiner og sjiraffer som gikk baklengs, som fikk meg til å le (stakkars dyr, de var stresset i varmen der de stod inngjerdet i en liten "hage"og dette skjønte jeg ikke med det samme, selv om jeg selv hadde store problemer med å gå i dameskoene min kristne fetter var med meg på skobutikk for å få kjøpt så jeg skulle se mer "damete" ute og jeg ikke kunne gå på asfalten "bærføtt" uten, noe jeg prøvde meg på i dyreparken da de gjorde altfor vondt å gå med, for den var stekvarm og det var enda mer smertefullt og sola gjorde hodet mitt veldig varmt), støtte jeg på problemstillingen "jordas alder". Denne ikke-kristne karen som jeg også raskt ble glad i, var onkel til min kristne fetter som jeg allerede hadde brevvekslet med i ni år (fra jeg var 12) da hans tante fra Chicago besøkte oss, og ga meg hans adresse. Hennes foreldre hadde emigrert til USA på midten av 1920-tallet, og hun besøkte hans hjemsted her i "gamlelandet". 

 

Den ikke-kristne "onkelen", som også er min fetter ("cousin"), er enda "nærmere" meg på slektstreet enn hans nevø, for han er min tremenning, mens "den kristne" er mine barns firmenning, var litt frustrert på kristne og skrev om min kjære kristne "fetter-brevvenn": "Han tror at jorda bare er 4.000 år gammel." Det har jeg aldri hørt min kristne fetter si til meg, og han har to mastergrader, så jeg tror egentlig bare det var hans kristne tro han kritiserte, ut fra hans egen oppfatning om "hvordan alle kristne er og tenker". Min kristne fetter er overhodet ikke dum, og han gikk ikke på noen kristen grunnskole i barndommen. Jeg mistenker at hovmodige ikke-kristne "sosialister" stempler alle kristne som duster som tror at jorda ble til et par to tusen år før Jesus ble født, og det er sårende. Dere tar for gitt at vi tror det, når dere ønsker å stemple oss som idioter, noe jeg godt kan forstå med tanke på hva høyresiden og karismatiske trosmenigheter i USA får til av tullball og svineri i Midtøsten, siden deres forkynnere ofte støtter slike ting. Men alle er ikke "pinsevenn-troskarismatikere" her i verden. Da jeg vokste opp i Norge var så å si alle lutheranere, men mange har dødd en naturlig død, eller meldt seg ut enten fordi de er for eller imot homofili, eller funnet ut at de ikke er troende (kristne).

 

Når du, Gordon Duff, og andre skribenter, er så "himla" (som svenskene sier) forståelsesfulle, rause og respektfulle overfor alle deres "godt utdannede muslimer", noe jeg synes er fint ,"i trosfrihetens navn, hvorfor kan dere ikke da prøve å bruke den samme målestokk eller i det minste være villige til å prøve en gang å være like rause og forståelsesfulle overfor verdens kristne, og ikke bare sitte der og grave dere med pekefingeren deres ned i deres egen navle (navlebeskuing/Naval-look), USA, deres eget hjemland, og tro at alle verdens kristne er som "deres" kristne? Skandinavia er ikke først og fremst "pinsevenneterritorium", hvis man skal tenke på antall mennesker historiske sett, men protestantisk. Har dere tenkt tanken at vi ikke tror at jorda bare er 4.000 år gammel, ikke forkynner det i våre kirker og ikke har lært det på skolen, og at kanskje heller ikke pinsevenn-troskarismatikerne her i Norge gjør det? Hvorfor skjærer du som er diplomat alle kristne over én og samme kam, men ikke muslimer? Hvorfor forskjellsbehandler du folk? Du skriver at du ønsker ikke å bli assosiert med kristne (vil gjerne være adskilt fra oss) fordi du ser på oss som tullinger (noe jeg leser mellom dine linjer), men det er mye innen islam det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved, men dét er du kanskje ikke så villig til, siden de er så "godt utdannede" og ikke tror feil om jordas alder? Du "ass (-er) oss" men "ieres"; -æres ikke oss (ass-oss-i-aeres). (Overstudering av ordenes opphav har helt kurert meg fra å studere norsk eller noen andre språk i voksen alder.) Jeg er ikke ute etter ære, det er altfor sent, men undersøk ting litt nærmere før du stempler "kristne" som "asser", og muslimer som de eneste innehavere av "æren". Ære har jo du selv nok av, også fått fra meg. Du er en fyr verdt ære, men for meg er Jesus størst av all verdens mennesker som har vært på denne jord. - Og vi kristne får begynne å tenke over hva Jesus sa, hvis ikke vil han ikke vedkjenne seg oss, men skamme seg over oss, noe han sannsynligvis allerede gjør...

 

I troskarismatiske pinsekretser, for å bruke en fellesbetegnelse - siden de jo går inn og ut hos hverandre i menighetssammenheng; dvs de enten har vært pinsevenner før de ble medlem av "trosmenigheter", eller rømte fra den og ble pinsevenner eller protestanter etterpå (som Vebjørn Selbekk ble) - er det vanlig å støtte landet Israel og ha Israelsflagget i menighetsbygget og på konferanser, eller en sekskantig stjerne, som Texe Marrs har forklart opphavet til (den er nevnt i Det gamle testamente, og "Davidsstjernen" er den samme avgudsstjernen som Israelsfolket drasset med seg i ørkenen, som gjorde Gud rasende), men ikke i Den lutherske kirke, for der har vi kun det norske flagg, men ikke inne i kirkerommet, for der ser man bare et kors eller trefigurer av apostlene, Jesus, Maria etc. For ikke så mange år siden ble det lagt politisk press på Den norske kirke om at de skulle be for Israel/jødene under gudstjenesten, og i mange kretser var det upopulært at prestene der faktisk ville tenke seg om først. De kom fram til at de ville ikke bare be for Israel/jøder, men også for Palestina/palestinere, hvis de først skulle gjøre dette til en offentlig bønn i kirkerommet. Det er vel der det fine med venstresiden eller var det heller "sosialistene" som visst er mer i "midten" på det politiske kart - se i nåde til en uutdannet "politiker" som meg, er du snill - kommer fram? Gud gjør ikke forskjell på folk, sa Paulus. "God is no respector of persons". Vi blir ikke frelst pga DNA, men av nåde på grunn av troen på Jesu verk på korset, hvor han tok på seg all verdens synd og tilga oss, hvis vi bekjenner og ber ham tilgi og tror på han, og da får alle evig liv, uansett hvilket etnisk opphav man er av. Det er det fine med Den lutherske kirke. De har gjort seg litt vel om til gud selv, ved å påstå (halvveis) at Gud velsigner homofili. Advokater holder seg til bøkene sine, men prestene har omskrevet Det nye testamente, akkurat som katolikker har pyntet på Det gamle, og nå skal jeg ha meg en kopp te.

 

Tusen hjertelig takk, jeg er så glad for at du finnes og for alt du kan og deler med verden

 

Ha en fin dag.

 © Foto lyttlitt.blogg.no

Over-dott-connecting sosialisme-kommunisme og sånt


 

Interessant om en klok, modig og"pikenes Jens" -pakistaner som også er elsket og respekter av afghanere:

2010: Imran Khan, Finding America in the Strangest Places


 

 

 


 

J Ledet You Raise Me Up Idol - David Lamar

 

Huey Lewis and The News - If this is it (live)

 

Sammen for livet

 

Russ Taff - I'm Forgiven

 

Donnie McClurkin - Caribbean Medley live @ Novara Gospel Festival 2009 

Jeg satt og så på en hysterisk morsom britisk "komediefilm" her om dagen sammen med min onkel, sønn, mann og foreldre. Jeg lo så jeg gråt. Det eneste jeg (vi) ikke likte var at annenhver setning brukte de navnet Jesus som bannskapsord, og i andre halvpart av talen var det skikkelig grove ord. Hvis de hadde brukt navnet Mohammed på samme måte så hadde de vært et hode kortere for flere titalls år siden (de programmet ble innspilt), eller studioet deres brent ned. Folk synes det er helt greit å stemple og harselere med Jesus og kristne, men viser stor respekt for muslimer, for vi kan jo forstå de etter alt de "kristne" i USA har gjort mot dem, og "jødene" i Israel har gjort i Midtøsten, ikke sant? Fritt frem for alle, kom igjen, spytt.

Her er sangen som knyttes til vårt korsflagg:

 

Ja, vi elsker dette landet - Norway's National Anthem 

 

Toastjernet ser "disgusting" ut, men vil du ha en søt jordbær?

 

 
 
 

Foto © lyttlitt.blogg.no

Æ har fuinn ut at det absolutt engen som helst gruinn i verden tel å skriv tel mainnfolk om vektige teng, enten det e politikk eller religion, før absolutt aille trur berre at man snakka om høne eller at æ vil ha hane. Man kan like så godt gå å snakk eiller hold andakt førr hesten på nabogården, førr han e den einaste som ikkje oppfør sæ som en hestk.. og faktisk lytta på et "mutual"; gjensidig, likeverdig nivå (æ blei kailla hest a storebror´n tel klassekameraten min i barndommen, gjentatta gonga, berre førr at æ har et hestenavn og flirt som en... ja. Og man bør helst ikkje flir, men vær "seriøs" både i kjerka og aille andre plassa, sånn som de. Førskjellen på de og mæ e at de aildri tar mæ seriøst, sånn som æ har tadd de. (Æ gråt heime pga mobbinga i heile oppveksten, men takk førr alt dokker lært mæ.)

 

Det er sunt å gå ofte i barnehagen med sin autistiske sønn. Selv om man blir veldig fattig og blakk, og minstepensjonist av å "gå på omsorgslønn", så får man forhåpentligvis sin lønn i himmelen, i det minste, hvis jeg kommer dit. Jeg vet at Gordon Duff ikke tror på Gud, men så har han jo sagt an han har nok penger, så han klarer seg, akkurat som Gud. Det er fint at det noen som har det :) - og jeg har ikke tenkt å tigge.


(Har denne på hylla)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits